Plikten til effektive tiltak · Plikten til aktiv inngripen · Ikke-avhengig håndhevelse
Domstolen (kammer) slo fast at den positive plikten etter artikkel 8 til å treffe tiltak med sikte på gjenforening mellom forelder og barn – som allerede var fastslått i saker om offentlig omsorg – også gjelder når barnet etter en privat avtale befinner seg hos private (her: morforeldrene), jf. § 55. Plikten er ikke absolutt, og enhver plikt til å bruke tvang må være begrenset av hensyn til alle berørte, særlig barnets beste; det avgjørende er om myndighetene har tatt «alle nødvendige skritt for å legge til rette for gjenforening som med rimelighet kan kreves» etter de særlige omstendighetene i den enkelte sak, jf. § 58.
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt
Artikkel 8 gir en forelder rett til at det treffes tiltak med sikte på gjenforening med barnet, og pålegger nasjonale myndigheter en plikt til å treffe slike tiltak; plikten er ikke absolutt, og plikten til å bruke tvang må være begrenset, fordi alle berørtes interesser, særlig barnets beste, skal ivaretas (§ 94). Når en domstol har pålagt at barna skal tilbakeleveres, må myndighetene raskt treffe adekvate og effektive tiltak for å fullbyrde avgjørelsen (§§ 102, 108). Langvarig passivitet, uten tvangstiltak mot forelderen som holder barna tilbake og uten forberedelse av gjenforeningen, var brudd på artikkel 8 (§§ 104–105, 112–113).
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Tilstrekkelig rettslig arsenal
EMD slo fast at hver konvensjonsstat må utstyre seg med «an adequate and sufficient legal arsenal» for å sikre etterlevelsen av sine positive forpliktelser etter artikkel 8 og andre internasjonale avtaler den har ratifisert – også der nasjonal rett ikke åpner for effektive sanksjoner, jf. § 76. Vanskelighetene skyldtes i hovedsak morens opptreden, og myndighetene burde da ha ilagt adekvate sanksjoner for hennes manglende samarbeid; tvangsmidler mot barn er ikke ønskelig, men sanksjoner kan ikke utelukkes ved åpenbart ulovlig opptreden fra forelderen som barna bor hos. Til tross for statens skjønnsmargin hadde Portugal krenket artikkel 8 fordi myndighetene ikke gjorde tilstrekkelige og effektive anstrengelser for å håndheve farens rett til å få sønnen tilbakelevert (§ 78).
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen · Tilstrekkelig rettslig arsenal
EMD slo fast at de positive forpliktelsene etter artikkel 8 i internasjonale barnebortføringssaker må tolkes i lys av Haagkonvensjonen 1980, og at adekvansen av et tiltak skal bedømmes etter hvor raskt det iverksettes, fordi tidsforløpet kan få uopprettelige konsekvenser for forholdet mellom barnet og forelderen som ikke bor sammen med det, jf. §§ 57 og 60. Endrede faktiske forhold kan unntaksvis begrunne manglende fullbyrdelse, men ikke når endringen i hovedsak skyldes statens egen passivitet (§ 63).
Plikten til effektive tiltak · Undersøkelsesplikten
EMD slo fast at Hellas krenket artikkel 8 fordi den prosessuelle behandlingen av morens samværssak samlet sett ikke var forsvarlig og ikke ga domstolene tilstrekkelig grunnlag for en begrunnet avgjørelse: samværsretten ble suspendert to ganger uten at hun ble hørt, myndighetene foretok seg ikke noe da en psykiaterrapport anbefalte regelmessig kontakt, rapporten ble først utlevert henne om lag tre og et halvt år senere, og de tre psykologene bak rapporten av 26. juni 1997 hadde ikke undersøkt henne, jf. §§ 48-50. Det er av avgjørende betydning at foreldre alltid settes i stand til å fremføre alle argumenter for å få samvær med barnet og får tilgang til all relevant informasjon som domstolene hadde til rådighet (§ 49).
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen · Tilstrekkelig rettslig arsenal
EMD slo enstemmig fast at kroatiske myndigheter brøt artikkel 8 ved ikke å gjøre tilstrekkelige og effektive anstrengelser for å gjenforene moren med sønnen (§ 63). Det tok om lag fem måneder fra kroatiske myndigheter mottok den tyske Haag-begjæringen i mai 2001, til tilbakeleveringssak ble innledet, og domstolene hadde uforklarte perioder uten aktivitet (§ 59). Politiet viste ikke nødvendig flid i å lokalisere faren, men slapphet da han fikk unnslippe politiets forvaring to ganger (§ 60), og den eneste sanksjonen – en bot og deretter en ordre om frihetsberøvelse – ble først ilagt 24. mai 2004 og ser ikke ut til å ha blitt fullbyrdet (§ 61). Adekvansen av tiltakene måles ved hvor raskt de gjennomføres (§ 62). Domstolen gjentok samtidig at myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å gjenforene forelder og barn ikke er absolutt, og at enhver plikt til å bruke tvang må være begrenset, fordi alle berørtes interesser, rettigheter og friheter, og særlig barnets beste, må tas i betraktning (§ 52). Klagen etter artikkel 6 nr. 1 fant EMD det unødvendig å prøve (§ 67).
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen · Ikke-avhengig håndhevelse
EMD fant med 4 mot 3 stemmer at artikkel 8 var krenket. Manglende samarbeid mellom foreldre som har gått fra hverandre, fritar ikke i seg selv myndighetene fra deres positive forpliktelser etter artikkel 8, men pålegger dem snarere å iverksette tiltak som forsoner partenes motstridende interesser, med barnets interesser som det overordnede hensyn, jf. § 67. Plikten til å legge til rette for samvær er likevel ikke absolutt, jf. § 56, og enhver plikt til å bruke tvang på dette området må være begrenset, siden det må tas hensyn til alle berørtes interesser, rettigheter og friheter, og særlig barnets beste og barnets rettigheter etter artikkel 8, jf. § 67. En umotivert nektelse av bistand fra en offentlig myndighet som har til oppgave å hjelpe partene i familiesaker med å få etterlevd rettslige samværsavgjørelser, er uforenlig med statens positive forpliktelser etter artikkel 8, jf. § 63.
Undersøkelsesplikten
Når en domstol i sin egen begrunnelse gir uttrykk for mistanke om at en forelder har begått overgrep mot barnet, uten at dette er nødvendig for avgjørelsen, må den enten ta stilling til spørsmålet, med alt det innebærer av bevisvurdering og begrunnelse, eller la det ligge (§ 37). En slik stigmatiserende uttalelse uten tungtveiende grunner er et uforholdsmessig inngrep i retten til respekt for privatliv og familieliv etter EMK artikkel 8 (§§ 34–39) – også når selve samværsavgjørelsen er tilstrekkelig begrunnet (§ 50).
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen · Tilstrekkelig rettslig arsenal
EMD slo enstemmig fast at slovenske myndigheter krenket farens rett til respekt for familielivet etter artikkel 8. Samværsavgjørelsen fra 1. august 2001, som ble endelig og tvangskraftig 16. oktober 2002, forble ufullbyrdet til en midlertidig samværsavgjørelse kom i mai 2006: bøtene mot moren ble aldri inndrevet og ble til slutt opphevet av prosessuelle grunner, morens nektelse av veiledet samvær fikk ingen følger, og ingen andre tvangs- eller forberedende tiltak ble truffet. I tillegg ble rettssaken om omsorg og samvær, som varte i mer enn fire og et halvt år, ikke ført med den hurtighet artikkel 8 krever. Resultatet var at faren nesten ikke hadde kontakt med datteren på over fire år (§§ 132–143). Domstolen kom til sin konklusjon om fullbyrdelsen under henvisning til blant annet tidsforløpet og M.s beste, og til tross for statens skjønnsmargin (§ 137). Domstolen gjentar at det er statens ansvar å utstyre seg med «adequate and effective means» for å oppfylle sine positive forpliktelser (§ 134).
Plikten til å handle raskt · Plikten til effektive tiltak
Saker om tilbakeføring av bortførte barn etter Haagkonvensjonen krever hastebehandling: Om et tiltak er egnet, bedømmes etter hvor raskt det gjennomføres, fordi tidens gang kan få uopprettelige følger for forholdet mellom barnet og den forelderen som ikke bor sammen med det (§ 62). Mens saken pågår, kan domstoler som er blitt informert om vansker med samværet, ikke nøye seg med midlertidige samværsavgjørelser; de må av eget tiltak legge til rette for at samværet faktisk kan gjennomføres (§ 66).
Plikten til aktiv inngripen · Tilstrekkelig rettslig arsenal
Når en forelder systematisk hindrer kontakt mellom barn og den andre forelderen, har staten en plikt til å reagere aktivt og effektivt. Passivitet fra myndighetenes side kan innebære brudd på artikkel 8.
Plikten til å handle raskt · Plikten til effektive tiltak · Plikten til aktiv inngripen · Tilstrekkelig rettslig arsenal
Italienske myndigheter krenket farens rett til respekt for familielivet etter artikkel 8 da de unnlot å gjøre adekvate og tilstrekkelige anstrengelser for å gjennomføre samværsvedtaket fra desember 2003, eller i det minste gjenopprette kontakten: ungdomsdomstolen overlot møtene til sosialtjenesten, som igjen overlot guttens terapi til moren, og saksbehandlingen besto av automatiske og stereotype tiltak. Domstolen minnet om at et tiltaks egnethet i slike saker bedømmes ut fra hvor raskt det gjennomføres (Maire mot Portugal), at manglende samarbeid mellom foreldrene ikke fritar myndighetene fra å bruke alle midler som kan bevare familiebåndet, og la vekt på at tidens gang alene fikk stadig alvorligere følger for klageren (§§ 58, 60–62). Domstolen fremhevet samtidig at plikten til å gjenforene forelder og barn ikke er absolutt, at en plikt til å bruke tvang bare kan være begrenset og krever den største forsiktighet, at barnets beste og barnets rettigheter etter artikkel 8 må tas i betraktning, og at det avgjørende er om myndighetene har truffet alle nødvendige tiltak som rimeligvis kunne kreves av dem (§ 54).
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen
Tyske domstoler suspenderte farens samværsrett i to år, selv om lagmannsretten selv hadde slått fast at morens obstruksjon utgjorde misbruk av foreldreansvaret. EMD fant enstemmig brudd på artikkel 8 fordi myndighetene ikke gjorde tilstrekkelige anstrengelser: lagmannsretten ventet etter at kontakten stanset i juli 2002, og forklarte ikke hvorfor tvangsmulkt mot mor – som den selv hadde holdt åpen for fremtiden – eller andre tiltak som kunne bryte blokaden, ikke var aktuelle. EMD fant også brudd på artikkel 6 nr. 1 fordi samværssaken tok nesten seks år og fem måneder i tre instanser.
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen
Statens positive forpliktelse etter artikkel 8 til å gjenforene forelder og barn er en innsatsforpliktelse, ikke en resultatforpliktelse. Det avgjørende er om myndighetene har truffet alle de tiltak som rimelig kan kreves i den konkrete situasjonen, vurdert ut fra blant annet hvor raskt tiltakene er iverksatt. Plikten er ikke absolutt, og barnets beste skal være det primære hensynet og kan, avhengig av art og alvor, gå foran foreldrenes interesser.
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen · Tilstrekkelig rettslig arsenal
Franske myndigheter gjorde ikke alt som med rimelighet kunne kreves av dem for å legge til rette for fullbyrdelsen av en returavgjørelse etter Haag-konvensjonen til fordel for moren, mot en far som holdt sønnene tilbake i Frankrike. EMD fant med fem mot to stemmer at Frankrike hadde krenket artikkel 8. Domstolen kritiserte ikke at myndighetene av hensyn til guttene avsto fra tvangsfullbyrdelse og politibistand, men fant at de gradvis trakk seg ut av saken og ikke tok i bruk tvangsmidler mot faren – blant annet fulgte de ikke opp morens straffeanmeldelse da samarbeidssporet ikke førte fram. Dommer Nußberger, som stemte med flertallet, var enig i krenkelsen overfor moren og A., men ikke overfor halvsøsteren C.; dommerne Lemmens og Zupančič stemte mot at det forelå krenkelse.
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen
Statens forpliktelse til å tilrettelegge for kontakt er ikke absolutt, men en innsatsforpliktelse; prøvingen retter seg mot om alle adekvate skritt som rimelig kan kreves er tatt, og barnets beste skal være det primære hensynet. Tidsmomentet er av særlig betydning, fordi prosessuell sendrektighet kan avgjøre saken de facto.
Plikten til å handle raskt · Plikten til effektive tiltak · Plikten til aktiv inngripen · Tilstrekkelig rettslig arsenal
Tyske myndigheter krenket artikkel 8 ved fullbyrdelsen av lagmannsrettens midlertidige samværsavgjørelse av 12. mai 2010: fullbyrdelsen tok over ti måneder, og moren ble ilagt en samlet bot på 300 euro for seks brudd, som Domstolen fant temmelig lav sett mot et lovbestemt maksimum på 25 000 euro per brudd. Domstolen fant også krenkelse av artikkel 13 sammenholdt med artikkel 8 fordi tysk rett ikke ga et effektivt forebyggende rettsmiddel mot saksbehandlingsforsinkelser i samværssaker: et rent kompensatorisk rettsmiddel risikerer å gjøre statens positive plikt etter artikkel 8 illusorisk. Saksbehandlingstiden i farens senere saker (om å fjerne samværsvergen og om nye bøter) og i endringssaken fra februar 2011 krenket derimot ikke artikkel 8; forsinkelsene i endringssaken skyldtes blant annet farens egne inhabilitetsinnsigelser og at han uteble fra rettsmøter. Klagen etter artikkel 6 nr. 1 ble avvist fordi nasjonale rettsmidler ikke var uttømt.
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen · Ikke-avhengig håndhevelse · Tilstrekkelig rettslig arsenal
Sosialsenteret traff sju samværsavgjørelser til fordel for faren og farforeldrene. Moren motarbeidet samværet, men myndighetene satte ikke i verk noen tiltak for å skape de nødvendige forutsetningene for å gjennomføre avgjørelsene, selv om de kjente til morens manglende samarbeid og kunne handle av eget tiltak. EMD fant enstemmig brudd på artikkel 8, fordi myndighetene brukte uforklarlig lang tid på samværsbegjæringene og ikke gjorde alt som rimelig kunne forventes av dem, og dermed ikke gjorde tilstrekkelige og effektive anstrengelser for å sikre samværet. EMD fant også brudd på artikkel 13 sammenholdt med artikkel 8, fordi klagerne sto uten et effektivt rettsmiddel: både Sosialsenteret og Justisdepartementet avviste å ha kompetanse til tvangsfullbyrdelse, tvangsfullbyrdelsesloven omfattet ikke samværsavgjørelsene, og straffesporet var ikke effektivt.
Plikten til å handle raskt · Ikke-avhengig håndhevelse
Når en samværssak trekker ut og myndighetene i årevis verken fastsetter midlertidig samvær eller får håndhevet samværsdommen, kan tidens gang i praksis avgjøre saken. Staten bryter da sin positive plikt etter artikkel 8. Manglende samarbeid mellom foreldrene fritar ikke i seg selv myndighetene.
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen · Undersøkelsesplikten · Ikke-avhengig håndhevelse
Greske myndigheter forholdt seg passive mens moren hindret farens samvær med tvillingene, og den lange perioden uten kontakt bidro til barnas avvisning av faren. EMD fant enstemmig brudd på artikkel 8 fordi myndighetene trakk seg ut av all oppfølging etter samværsavgjørelsen: de tok ingen raske og praktiske skritt for å få de berørte til å samarbeide bedre med barnas beste for øye, satte ikke i verk mekling eller terapeutisk støtte, og påtalemyndigheten for mindreårige unnlot å handle på rapportene den hadde mottatt og nektet faren kopi av dem. Myndighetenes plikt er ikke absolutt, men de ble stående langt under det som rimeligvis kunne forventes av dem.
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen · Tilstrekkelig rettslig arsenal
Italienske myndigheter tolererte i om lag fire år at moren gjennom sin atferd hindret faren i å utøve samværsretten, til tross for gjentatte rettsavgjørelser; i april 2010 slo ungdomsdomstolen fast at hun bevisst hadde arbeidet for å hindre enhver relasjon mellom far og sønn. EMD fant enstemmig brudd på artikkel 8 for perioden august 2006 til november 2010, men ikke for tiden etter, da myndighetene hadde gjort det som med rimelighet kunne kreves, og faren selv hadde trukket seg fra kontakten med sønnen.
Plikten til å handle raskt · Plikten til effektive tiltak · Plikten til aktiv inngripen
Polske myndigheter krenket artikkel 8 fordi de ikke gjorde tilstrekkelige og effektive anstrengelser for å fullbyrde farens samværsrett, vurdert særlig ut fra tidsforløpet (§ 78). Farens fullbyrdelsesbegjæringer ble behandlet langsomt, og regjeringen forklarte ikke de konkrete forsinkelsene utover å vise til at sakene gikk for tre ulike domstoler. Den langvarige behandlingen av begjæringene og hindringene av samværet førte, slik de sakkyndige påpekte, til at båndet mellom far og datter ble ytterligere svekket (§ 75). Domstolen vektla at tid har «særlig betydning» i barnesaker, fordi det alltid er en fare for at prosessuelle forsinkelser i realiteten avgjør saken (§ 67).
Plikten til å handle raskt · Plikten til effektive tiltak · Plikten til aktiv inngripen · Tilstrekkelig rettslig arsenal
Italienske myndigheter krenket artikkel 8 ved i omkring åtte år å tolerere at moren med sin atferd hindret at det ble etablert et reelt forhold mellom far og datter, til tross for sakkyndige rapporter som påviste morens manipulasjon og emosjonelle misbruk av barnet og foreslo konkrete tiltak, blant annet plassering hos farforeldrene. Domstolen gjentok at et tiltaks egnethet bedømmes ut fra hvor raskt det iverksettes, for å unngå at tidens gang alene får følger for forholdet mellom forelder og barn. Samtidig gjentok Domstolen at plikten til å gjenforene forelder og barn ikke er absolutt, at en plikt til å ta i bruk tvang bare kan være begrenset og må ta hensyn til barnets beste, og at forgjeves anstrengelser ikke automatisk innebærer en krenkelse (§ 111).
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen
Italienske domstoler brukte ett år på å ta stilling til farens samvær med en datter som var under ett år gammel da han gikk til retten, og lot i mellomtiden moren alene bestemme kontakten. EMD fant enstemmig brudd på artikkel 8 på grunnlag av manglene i saksbehandlingen samlet, blant annet: en uberettiget forsinkelse på ett år, at domstolene tolererte morens ensidige styring av samværet, og at lagmannsretten bygde på en foreldet sakkyndigrapport uten å ta hensyn til at far og datter i mellomtiden hadde fått jevnlig kontakt. Plikten til å legge til rette for samvær er ikke absolutt, og barnets interesse er av avgjørende betydning (§§ 44–45); EMD fant at myndighetene ikke hadde truffet alle nødvendige tiltak som rimeligvis kunne kreves av dem (§ 57). Saken krevde særlig hurtighet fordi tidsforløpet kunne få uopprettelige følger for relasjonen mellom far og datter.
Undersøkelsesplikten · Plikten til aktiv inngripen · Plikten til å handle raskt
Når barn motsetter seg samvær med den ene forelderen, krever artikkel 8 at myndighetene forsøker å identifisere årsakene til motstanden og håndterer dem deretter. Plikten er en innsatsplikt, ikke en resultatplikt, men barnas motstand eller manglende samarbeid fritar ikke i seg selv staten fra den positive plikten. Myndighetene må treffe tiltak for å forene de motstridende interessene, med barnets beste som et grunnleggende hensyn, og spørsmålet er om de tok alle nødvendige skritt som med rimelighet kunne kreves under de konkrete omstendighetene. Tiltakene bedømmes etter hvor raskt de settes i verk, fordi tiden i praksis kan avgjøre saken.
Plikten til aktiv inngripen · Plikten til å handle raskt · Tilstrekkelig rettslig arsenal
Kontakt mellom forelder og barn er et grunnleggende element i familielivet. Statens plikt er en innsatsplikt, ikke en resultatplikt, og den er ikke absolutt. Myndighetenes tiltak må vurderes etter hvor raskt de settes i verk, fordi tid kan ha irreversible konsekvenser for relasjonen.
Undersøkelsesplikten · Plikten til effektive tiltak
Når nasjonale domstoler avgjør hvor barnet skal bo, må de foreta en inngående undersøkelse av hele familiesituasjonen og av en rekke faktiske, emosjonelle, psykologiske, materielle og medisinske forhold. Begrunnelsen må være «relevant og tilstrekkelig», og avgjørelsesprosessen må være rettferdig. Barnets beste er av avgjørende betydning, og myndighetene har en vid skjønnsmargin når de avgjør omsorgsspørsmål; det er ikke EMDs oppgave å tre i de nasjonale myndighetenes sted og avgjøre hvem barnet skal bo hos.
Plikten til effektive tiltak · Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen · Ikke-avhengig håndhevelse · Tilstrekkelig rettslig arsenal
Serbiske myndigheter klarte ikke i over et tiår å fullbyrde en omsorgsavgjørelse til fordel for moren, mens faren bortførte tvillingene og hindret hennes kontakt med dem. EMD fant brudd på både artikkel 6 om rettergang innen rimelig tid for forfatningsdomstolens behandling og artikkel 8 for den manglende håndhevelsen.
Plikten til å handle raskt · Plikten til aktiv inngripen · Undersøkelsesplikten
Barnets beste skal være avgjørende og kan gå foran foreldrenes interesser; barnets innvendinger skal tillegges behørig vekt, men gir ikke barnet en ubetinget vetorett uten at andre forhold vurderes og barnets beste undersøkes (§ 65). Myndighetenes plikt til å legge til rette for en gjenforening er ikke absolutt, ettersom en gjenforening kan kreve forberedende tiltak; det avgjørende er om de har tatt alle nødvendige skritt som rimeligvis kan kreves i sakens særlige omstendigheter (§ 64). Når en forelder gjentatte ganger klager over at barna fremmedgjøres av den andre forelderen, må myndighetene reagere raskt og med særlig aktsomhet – blant annet med forberedende psykologisk arbeid – for å få fullbyrdet en omsorgsdom (§§ 66, 79–80).
Undersøkelsesplikten
Russland krenket artikkel 8 da domstolene i 2013 fratok en mor i Tsjetsjenia foreldreansvaret for hennes seks barn med den begrunnelse at hun ikke hadde hatt kontakt med eller forsørget dem. Det var hennes avdøde manns slektninger som hadde holdt barna borte fra henne siden 2010, og myndighetene hadde i årevis unnlatt å fullbyrde rettsavgjørelsene i hennes favør. EMD fant det grovt vilkårlig at domstolene skjøv ansvaret for denne passiviteten over på moren (§§ 111–112), og påpekte at det verken ble innhentet sakkyndig vurdering av barnas tilknytning til moren eller hørt andre barn enn de to eldste døtrene (§§ 113–117).
Undersøkelsesplikten · Plikten til effektive tiltak
Når en forelders psykiske sykdom trekkes inn som grunnlag for å begrense samvær, må de nasjonale domstolene bygge på en aktuell vurdering av helsetilstanden og konkret angi hvordan sykdommen utgjør en risiko for det aktuelle barnet. Generelle henvisninger til sykdom uten individualisert analyse oppfyller ikke artikkel 8. Psykisk sykdom kan være relevant for omsorgsevnen, men å legge vekt på den når den i det konkrete tilfellet ikke har betydning for evnen til å ta seg av barnet, kan utgjøre diskriminering i strid med artikkel 14. Overfor personer med psykisk lidelse, en særlig sårbar gruppe, er statens skjønnsmargin vesentlig snevrere, og det kreves svært tungtveiende grunner for begrensninger. EMD tar ikke selv stilling til om sykdommen svekker forelderens omsorgsevne; i denne saken lå krenkelsen av artikkel 8 i beslutningsprosessen, og barnets beste er fortsatt av avgjørende betydning.
Plikten til effektive tiltak · Plikten til aktiv inngripen · Ikke-avhengig håndhevelse
Artikkel 8 gir en forelder rett til at myndighetene treffer tiltak for å gjenforene ham eller henne med barnet, også i samværstvister mellom foreldre. I denne saken fant Domstolen at myndighetenes plikt til å yte bistand var oppfylt, og at staten ikke hadde vært en passiv tilskuer, selv om kontakten i praksis ble svært begrenset. Manglende samarbeid mellom foreldrene fritar ikke i seg selv myndighetene fra ansvaret, men pålegger dem å treffe tiltak for å forene partenes motstridende interesser med barnets beste som overordnet hensyn, og enhver plikt til å bruke tvang for å gjenforene forelder og barn må være begrenset. En begrunnet avgjørelse om at barnet skulle fortsette å bo hos moren, truffet etter en rettferdig prosess, krenket heller ikke artikkel 8.
Plikten til å handle raskt · Plikten til effektive tiltak · Plikten til aktiv inngripen · Tilstrekkelig rettslig arsenal
Greske myndigheter krenket artikkel 8 ved ikke å fullbyrde rettsavgjørelser som tilkjente moren omsorgen for hennes to døtre (foreldreansvaret ble felles), etter at faren – som hadde tatt barna med til sine foreldre i 2016 under påskudd av et lekeplassbesøk og deretter fått midlertidig omsorg – fra 11. juni 2020 nektet å utlevere dem. Farens systematiske obstruksjon fritok ikke myndighetene for ansvaret (§ 87). Domstolen fastslo at «i omstendigheter som i denne saken er tidens gang en avgjørende faktor» (§ 89) og at myndighetene, ved ikke å handle med tilbørlig omhu, «favoriserte barnas integrering i sitt nye miljø» og dermed bidro avgjørende til å konsolidere en de facto-situasjon i strid med artikkel 8 (§ 95).
Ikke-avhengig håndhevelse · Plikten til aktiv inngripen
Myndighetene kan ikke gjøre gjennomføringen av rettens avgjørelser om omsorg, bosted og samvær avhengig av samarbeidsviljen til den forelderen barna faktisk bor hos, når den forelderen gjentatte ganger har vist at den ikke vil samarbeide. Den forelderens systematiske motarbeiding fritar ikke staten for plikten til å gjøre alt som står i dens makt for å legge til rette for at barn og forelder gjenforenes, og konkrete tiltak må settes inn tidlig nok til at avgjørelsene fortsatt kan gjennomføres. Plikten til å legge til rette for gjenforening er ikke absolutt, og bruk av tvang må være begrenset av hensyn til alle berørte og, enda viktigere, barnets beste; men sanksjoner må ikke utelukkes ved ulovlig opptreden fra den forelderen barna bor hos.
Plikten til å handle raskt · Plikten til effektive tiltak
Selv når myndighetene forsøker å løse konflikter, kan tiltak som kommer for sent innebære brudd på artikkel 8 dersom relasjonen mellom barn og forelder brytes ned i mellomtiden.
