Norge holdes ansvarlig når myndighetene unnlater å treffe de rimelige, effektive og raske tiltakene rettspraksis krever for å sikre kontakt mellom barn og forelder. Det er en innsatsplikt, ikke en resultatplikt: det avgjørende er mangelen på tilstrekkelig innsats og virkning, ikke utfallet alene (Sanchez Cardenas mot Norge; Cristescu mot Romania).
Når en domstol inkluderer en alvorlig anklage som grunnlag for å nekte samvær, må anklagen være underlagt en konkret bevisvurdering. Å la en mistanke om overgrep stå uten begrunnelse i selve avgjørelsen, slik at den blir værende på rullen som en stigmatiserende konstatering, utgjør et uberettiget inngrep i familielivet etter EMK artikkel 8.
Statens positive forpliktelse etter artikkel 8 til å gjenforene forelder og barn er en innsatsforpliktelse, ikke en resultatforpliktelse. Det avgjørende er om myndighetene har truffet alle de tiltak som rimelig kan kreves i den konkrete situasjonen, vurdert ut fra blant annet hvor raskt tiltakene er iverksatt.
When is Norway responsible for a violation of ECHR Article 8 in a contact case?
Norway is held responsible when authorities fail to take the reasonable, effective and timely measures the case law requires to secure parent–child contact. It is an obligation of means, not result: what matters is the lack of adequate effort and effect, not the outcome alone (Sanchez Cardenas v. Norway; Cristescu v. Romania).
Hvornår er Norge ansvarlig for krænkelse af EMRK artikel 8 i en samværssag?
Norge holdes ansvarlig, når myndighederne undlader at træffe de rimelige, effektive og hurtige foranstaltninger, som retspraksis kræver for at sikre kontakt mellem barn og forælder. Det er en indsatspligt, ikke en resultatpligt: det afgørende er manglen på tilstrækkelig indsats og virkning, ikke udfaldet alene (Sanchez Cardenas mod Norge; Cristescu mod Rumænien).