artikkel8.no — EMK artikkel 8: statens plikt til å sikre samvær
Spørsmål og svar › Barnebortføring og Haag-konvensjonen – hva krever EMK av staten?

Barnebortføring og Haag-konvensjonen – hva krever EMK av staten?

I internasjonale barnebortføringssaker tolkes artikkel 8 i lys av Haagkonvensjonen 1980, og adekvansen av et tiltak bedømmes etter hvor raskt det iverksettes – knyttet til Haags seks-ukers-regel. Staten må ha «et adekvat og tilstrekkelig rettslig arsenal» og kan ikke la egen treghet eller bortførerens flukt avgjøre saken (Sylvester mot Østerrike; Maire mot Portugal; Karadžić mot Kroatia).

Hva sier Den europeiske menneskerettsdomstolen?

Sylvester mot Østerrike (2003)

EMD slo fast at de positive forpliktelsene etter artikkel 8 i internasjonale barnebortføringssaker må tolkes i lys av Haagkonvensjonen 1980, og at adekvansen av et tiltak skal bedømmes etter hvor raskt det iverksettes, fordi tidsforløpet kan få uopprettelige konsekvenser for forholdet mellom barnet og forelderen som ikke bor sammen med det, jf. § 60. Endrede faktiske forhold kan unntaksvis begrunne manglende fullbyrdelse, men ikke når endringen i hovedsak skyldes statens egen passivitet.

Maire mot Portugal (2003)

EMD slo fast at hver konvensjonsstat må utstyre seg med «an adequate and sufficient legal arsenal» for å sikre etterlevelsen av sine positive forpliktelser etter artikkel 8 og andre internasjonale avtaler den har ratifisert, jf. § 76. Selv om tvangsmidler mot barn ikke er ønskelig, kan ikke sanksjoner utelukkes ved åpenbart ulovlig opptreden fra forelderen som barnet bor hos.

Karadžić mot Kroatia (2005)

EMD slo fast at kroatiske myndigheter brøt artikkel 8 ved at politiet ikke viste tilstrekkelig flid i å lokalisere far og barn, men «laxity» da han fikk slippe unna varetekt to ganger, og ved at det eneste sanksjonsmiddelet (bot og fengsling) ble vedtatt først flere år ut i saken og aldri reelt fullbyrdet, jf. §§ 60-61. Adekvansen måles ved tiltakets hurtighet.

In English

Child abduction and the Hague Convention – what does the ECHR require of the state?

In international child abduction cases Article 8 is read in light of the 1980 Hague Convention, and the adequacy of a measure is judged by how swiftly it is taken – tied to the Hague six-week rule. The state must have “an adequate and sufficient legal arsenal” and cannot let its own delay or the abductor's flight decide the case (Sylvester v. Austria; Maire v. Portugal; Karadžić v. Croatia).

På dansk

Barnebortførelse og Haagerkonventionen – hvad kræver EMRK af staten?

I internationale sager om barnebortførelse fortolkes artikel 8 i lyset af Haagerkonventionen af 1980, og et tiltags egnethed bedømmes efter, hvor hurtigt det iværksættes – knyttet til Haagerkonventionens seks-ugers-regel. Staten skal have “et tilstrækkeligt og effektivt retligt arsenal” og kan ikke lade egen langsommelighed eller bortførerens flugt afgøre sagen (Sylvester mod Østrig; Maire mod Portugal; Karadžić mod Kroatien).

Søk i alle 35 dommene: håndboken på artikkel8.no lar deg søke i EMDs praksis om statens positive forpliktelser – på norsk, engelsk og dansk. Se også alle dommene samlet.