Har staten plikt til å sikre samvær mellom barn og forelder?
Ja, men som en plikt til innsats, ikke en garanti for resultatet. EMK artikkel 8 pålegger staten en positiv plikt til å treffe tiltak med sikte på gjenforening og fortsatt kontakt mellom forelder og barn. Plikten gjelder også når barnet holdes av private, ikke bare i offentlig omsorg. Den er ikke absolutt: det avgjørende er om myndighetene har tatt «alle nødvendige skritt for å legge til rette for gjenforening som med rimelighet kan kreves» (Hokkanen mot Finland § 58; tilsvarende Ignaccolo-Zenide mot Romania § 96).
Hva sier Den europeiske menneskerettsdomstolen?
Artikkel 8 gir en forelder rett til at det treffes tiltak med sikte på gjenforening med barnet, og pålegger nasjonale myndigheter en plikt til å treffe slike tiltak; plikten er ikke absolutt, og plikten til å bruke tvang må være begrenset, fordi alle berørtes interesser, særlig barnets beste, skal ivaretas (§ 94). Når en domstol har pålagt at barna skal tilbakeleveres, må myndighetene raskt treffe adekvate og effektive tiltak for å fullbyrde avgjørelsen (§§ 102, 108). Langvarig passivitet, uten tvangstiltak mot forelderen som holder barna tilbake og uten forberedelse av gjenforeningen, var brudd på artikkel 8 (§§ 104–105, 112–113).
Les dommen med sitater og analyse →
Domstolen (kammer) slo fast at den positive plikten etter artikkel 8 til å treffe tiltak med sikte på gjenforening mellom forelder og barn – som allerede var fastslått i saker om offentlig omsorg – også gjelder når barnet etter en privat avtale befinner seg hos private (her: morforeldrene), jf. § 55. Plikten er ikke absolutt, og enhver plikt til å bruke tvang må være begrenset av hensyn til alle berørte, særlig barnets beste; det avgjørende er om myndighetene har tatt «alle nødvendige skritt for å legge til rette for gjenforening som med rimelighet kan kreves» etter de særlige omstendighetene i den enkelte sak, jf. § 58.
Les dommen med sitater og analyse →
In English
Does the state have a duty to secure contact between parent and child?
Yes, but as a duty of effort, not a guarantee of the result. Article 8 ECHR imposes a positive duty on the state to take measures aimed at reuniting and maintaining contact between parent and child. The duty applies even when the child is held by private persons, not only in public care. It is not absolute: what is decisive is whether the authorities took “all necessary steps to facilitate reunion as can reasonably be demanded” (Hokkanen v. Finland § 58; similarly Ignaccolo-Zenide v. Romania § 96).
På dansk
Har staten pligt til at sikre samvær mellem barn og forælder?
Ja, men som en pligt til indsats, ikke en garanti for resultatet. Artikel 8 i EMRK pålægger staten en positiv pligt til at træffe tiltag med henblik på genforening og fortsat kontakt mellem forælder og barn. Pligten gælder også, når barnet holdes af private, ikke kun i offentlig omsorg. Den er ikke absolut: det afgørende er, om myndighederne har taget «alle nødvendige skridt til at lette genforening, som med rimelighed kan kræves» (Hokkanen mod Finland § 58; tilsvarende Ignaccolo-Zenide mod Rumænien § 96).
Søk i alle 35 dommene: håndboken på
artikkel8.no lar deg søke i EMDs praksis om statens positive forpliktelser – på norsk, engelsk, dansk og svensk. Se også
alle dommene samlet.