Ja. EMK artikkel 8 pålegger staten en positiv plikt til å treffe tiltak med sikte på gjenforening og fortsatt kontakt mellom forelder og barn. Plikten gjelder også når barnet holdes av private, ikke bare i offentlig omsorg. Det avgjørende er om myndighetene har gjort «alt som med rimelighet kunne kreves» for å legge til rette for kontakt (Hokkanen mot Finland; Ignaccolo-Zenide mot Romania).
Staten har en positiv plikt til å iverksette effektive tiltak for å gjenforene foreldre og barn når relasjonen er brutt. Langvarig manglende håndheving av rettsavgjørelser om samvær eller tilbakeføring kan innebære brudd på EMK artikkel 8.
Storkammeret slo for første gang fast at artikkel 8 omfatter en positiv plikt for staten til å treffe tiltak med sikte på gjenforening mellom forelder og barn, og at denne plikten også gjelder når barnet befinner seg hos private (her: besteforeldrene), ikke bare i offentlig omsorg. Det avgjørende er om myndighetene har gjort «alt som med rimelighet kunne kreves» for å legge til rette for gjenforening, jf. § 58.
Does the state have a duty to secure contact between parent and child?
Yes. Article 8 ECHR imposes a positive duty on the state to take measures aimed at reuniting and maintaining contact between parent and child. The duty applies even when the child is held by private persons, not only in public care. What matters is whether the authorities did “all that could reasonably be required” to facilitate contact (Hokkanen v. Finland; Ignaccolo-Zenide v. Romania).
Har staten pligt til at sikre samvær mellem barn og forælder?
Ja. Artikel 8 i EMRK pålægger staten en positiv pligt til at træffe tiltag med henblik på genforening og fortsat kontakt mellem forælder og barn. Pligten gælder også, når barnet holdes af private, ikke kun i offentlig omsorg. Det afgørende er, om myndighederne har gjort “alt, hvad der med rimelighed kunne kræves” for at lette kontakten (Hokkanen mod Finland; Ignaccolo-Zenide mod Rumænien).