Kan endring av bosted brukes som virkemiddel når den andre saboterer?
Det kan være aktuelt, men EMD overlater valget av tiltak til nasjonale myndigheter (Strumia mot Italia § 120). EMD krever at staten faktisk bruker virkemidlene den har når en forelder systematisk obstruerer – det er ikke nok å fastslå at obstruksjonen er rettsstridig. I Tsikakis mot Tyskland kritiserte EMD at lagmannsretten ikke forklarte hvorfor tvangsmulkt mot moren, eller andre tiltak som kunne bryte blokaden, ikke kunne brukes (§ 81). I Strumia trakk EMD fram at domstolene ikke endret barnets bosted, selv om sakkyndige og påtalemyndigheten foreslo å flytte barnet til farens foreldre (§§ 116–117).
Hva sier Den europeiske menneskerettsdomstolen?
Tyske domstoler suspenderte farens samværsrett i to år, selv om lagmannsretten selv hadde slått fast at morens obstruksjon utgjorde misbruk av foreldreansvaret. EMD fant enstemmig brudd på artikkel 8 fordi myndighetene ikke gjorde tilstrekkelige anstrengelser: lagmannsretten ventet etter at kontakten stanset i juli 2002, og forklarte ikke hvorfor tvangsmulkt mot mor – som den selv hadde holdt åpen for fremtiden – eller andre tiltak som kunne bryte blokaden, ikke var aktuelle. EMD fant også brudd på artikkel 6 nr. 1 fordi samværssaken tok nesten seks år og fem måneder i tre instanser.
Les dommen med sitater og analyse →
Italienske myndigheter krenket artikkel 8 ved i omkring åtte år å tolerere at moren med sin atferd hindret at det ble etablert et reelt forhold mellom far og datter, til tross for sakkyndige rapporter som påviste morens manipulasjon og emosjonelle misbruk av barnet og foreslo konkrete tiltak, blant annet plassering hos farforeldrene. Domstolen gjentok at et tiltaks egnethet bedømmes ut fra hvor raskt det iverksettes, for å unngå at tidens gang alene får følger for forholdet mellom forelder og barn. Samtidig gjentok Domstolen at plikten til å gjenforene forelder og barn ikke er absolutt, at en plikt til å ta i bruk tvang bare kan være begrenset og må ta hensyn til barnets beste, og at forgjeves anstrengelser ikke automatisk innebærer en krenkelse (§ 111).
Les dommen med sitater og analyse →
In English
Can a change of the child's residence be used as a tool when the other parent sabotages?
It may be relevant, but the ECtHR leaves the choice of measures to the national authorities (Strumia v. Italy § 120). It requires the state actually to use the tools it has when a parent systematically obstructs contact – merely declaring the obstruction unlawful is not enough. In Tsikakis v. Germany the Court criticised the appeal court for not explaining why a coercive fine against the mother, or other measures capable of breaking the deadlock, could not be used (§ 81). In Strumia the Court noted that the courts did not change the child's residence, although experts and the prosecutor had proposed moving the child to the father's parents (§§ 116–117).
På dansk
Kan ændring af bopæl bruges som virkemiddel, når den anden saboterer?
Det kan komme på tale, men EMD overlader valget af foranstaltninger til de nationale myndigheder (Strumia mod Italien § 120). EMD kræver, at staten faktisk bruger de virkemidler, den har, når en forælder systematisk obstruerer – det er ikke nok at fastslå, at obstruktionen er retsstridig. I Tsikakis mod Tyskland kritiserede EMD, at appelretten ikke forklarede, hvorfor tvangsbøder over for moderen eller andre tiltag, der kunne bryde blokaden, ikke kunne anvendes (§ 81). I Strumia fremhævede EMD, at domstolene ikke ændrede barnets bopæl, selv om sagkyndige og anklagemyndigheden foreslog at flytte barnet til farens forældre (§§ 116–117).
Søk i alle 35 dommene: håndboken på
artikkel8.no lar deg søke i EMDs praksis om statens positive forpliktelser – på norsk, engelsk, dansk og svensk. Se også
alle dommene samlet.