Hva må norske myndigheter konkret gjøre for å oppfylle artikkel 8 i en samværssak?
Samlet peker rettspraksis på seks konkrete plikter: iverksette effektive tiltak, handle raskt, gripe aktivt inn når samvær hindres, undersøke årsaken til barnets motvilje, ikke gjøre håndhevingen avhengig av den forelderen som motsetter seg samværet, og ha et tilstrekkelig rettslig arsenal, også sanksjoner mot en forelder som ikke samarbeider. Se f.eks. Ignaccolo-Zenide, Zavridou, Maire og K.B. m.fl.
Hva sier Den europeiske menneskerettsdomstolen?
Artikkel 8 gir en forelder rett til at det treffes tiltak med sikte på gjenforening med barnet, og pålegger nasjonale myndigheter en plikt til å treffe slike tiltak; plikten er ikke absolutt, og plikten til å bruke tvang må være begrenset, fordi alle berørtes interesser, særlig barnets beste, skal ivaretas (§ 94). Når en domstol har pålagt at barna skal tilbakeleveres, må myndighetene raskt treffe adekvate og effektive tiltak for å fullbyrde avgjørelsen (§§ 102, 108). Langvarig passivitet, uten tvangstiltak mot forelderen som holder barna tilbake og uten forberedelse av gjenforeningen, var brudd på artikkel 8 (§§ 104–105, 112–113).
Les dommen med sitater og analyse →
Myndighetene kan ikke gjøre gjennomføringen av rettens avgjørelser om omsorg, bosted og samvær avhengig av samarbeidsviljen til den forelderen barna faktisk bor hos, når den forelderen gjentatte ganger har vist at den ikke vil samarbeide. Den forelderens systematiske motarbeiding fritar ikke staten for plikten til å gjøre alt som står i dens makt for å legge til rette for at barn og forelder gjenforenes, og konkrete tiltak må settes inn tidlig nok til at avgjørelsene fortsatt kan gjennomføres. Plikten til å legge til rette for gjenforening er ikke absolutt, og bruk av tvang må være begrenset av hensyn til alle berørte og, enda viktigere, barnets beste; men sanksjoner må ikke utelukkes ved ulovlig opptreden fra den forelderen barna bor hos.
Les dommen med sitater og analyse →
Når barn motsetter seg samvær med den ene forelderen, krever artikkel 8 at myndighetene forsøker å identifisere årsakene til motstanden og håndterer dem deretter. Plikten er en innsatsplikt, ikke en resultatplikt, men barnas motstand eller manglende samarbeid fritar ikke i seg selv staten fra den positive plikten. Myndighetene må treffe tiltak for å forene de motstridende interessene, med barnets beste som et grunnleggende hensyn, og spørsmålet er om de tok alle nødvendige skritt som med rimelighet kunne kreves under de konkrete omstendighetene. Tiltakene bedømmes etter hvor raskt de settes i verk, fordi tiden i praksis kan avgjøre saken.
Les dommen med sitater og analyse →
EMD slo fast at hver konvensjonsstat må utstyre seg med «an adequate and sufficient legal arsenal» for å sikre etterlevelsen av sine positive forpliktelser etter artikkel 8 og andre internasjonale avtaler den har ratifisert – også der nasjonal rett ikke åpner for effektive sanksjoner, jf. § 76. Vanskelighetene skyldtes i hovedsak morens opptreden, og myndighetene burde da ha ilagt adekvate sanksjoner for hennes manglende samarbeid; tvangsmidler mot barn er ikke ønskelig, men sanksjoner kan ikke utelukkes ved åpenbart ulovlig opptreden fra forelderen som barna bor hos. Til tross for statens skjønnsmargin hadde Portugal krenket artikkel 8 fordi myndighetene ikke gjorde tilstrekkelige og effektive anstrengelser for å håndheve farens rett til å få sønnen tilbakelevert (§ 78).
Les dommen med sitater og analyse →
In English
What concretely must the authorities do to fulfil Article 8 in a contact case?
Taken together, the case law points to six concrete duties: take effective measures, act quickly, intervene actively when contact is obstructed, investigate the reason for a child's reluctance, not make enforcement dependent on the parent resisting contact, and keep an adequate legal arsenal, including sanctions against a parent who does not cooperate. See e.g. Ignaccolo-Zenide, Zavridou, Maire and K.B. and Others.
På dansk
Hvad skal myndighederne konkret gøre for at opfylde artikel 8 i en samværssag?
Samlet peger retspraksis på seks konkrete pligter: iværksætte effektive tiltag, handle hurtigt, gribe aktivt ind, når samvær hindres, undersøge årsagen til barnets modvilje, ikke gøre håndhævelsen afhængig af den forælder, der modsætter sig samværet, og have et tilstrækkeligt retligt arsenal, også sanktioner over for en forælder, der ikke samarbejder. Se f.eks. Ignaccolo-Zenide, Zavridou, Maire og K.B. m.fl.
Søk i alle 35 dommene: håndboken på
artikkel8.no lar deg søke i EMDs praksis om statens positive forpliktelser – på norsk, engelsk, dansk og svensk. Se også
alle dommene samlet.