Mor/far nekter meg samvær – hva kan jeg faktisk gjøre?
Be domstolen om tvangsfullbyrdelse, typisk tvangsmulkt etter barneloven § 65. Myndighetene kan ikke gjøre gjennomføringen avhengig av at den forelderen barnet bor hos, vil samarbeide; når det er tydelig at pålegg ikke blir fulgt, må de i tide ta i bruk konkrete og effektive virkemidler, og sanksjoner kan ikke utelukkes (Zavridou mot Kypros §§ 85, 89–90). Selv systematisk motarbeiding fritar ikke myndighetene fra plikten til å gjøre alt som står i deres makt; manglende samarbeid pålegger dem tvert imot å treffe tiltak som kan forene partenes interesser (Zavridou § 90; Zawadka mot Polen § 67).
Hva sier Den europeiske menneskerettsdomstolen?
Myndighetene kan ikke gjøre gjennomføringen av rettens avgjørelser om omsorg, bosted og samvær avhengig av samarbeidsviljen til den forelderen barna faktisk bor hos, når den forelderen gjentatte ganger har vist at den ikke vil samarbeide. Den forelderens systematiske motarbeiding fritar ikke staten for plikten til å gjøre alt som står i dens makt for å legge til rette for at barn og forelder gjenforenes, og konkrete tiltak må settes inn tidlig nok til at avgjørelsene fortsatt kan gjennomføres. Plikten til å legge til rette for gjenforening er ikke absolutt, og bruk av tvang må være begrenset av hensyn til alle berørte og, enda viktigere, barnets beste; men sanksjoner må ikke utelukkes ved ulovlig opptreden fra den forelderen barna bor hos.
Les dommen med sitater og analyse →
EMD fant med 4 mot 3 stemmer at artikkel 8 var krenket. Manglende samarbeid mellom foreldre som har gått fra hverandre, fritar ikke i seg selv myndighetene fra deres positive forpliktelser etter artikkel 8, men pålegger dem snarere å iverksette tiltak som forsoner partenes motstridende interesser, med barnets interesser som det overordnede hensyn, jf. § 67. Plikten til å legge til rette for samvær er likevel ikke absolutt, jf. § 56, og enhver plikt til å bruke tvang på dette området må være begrenset, siden det må tas hensyn til alle berørtes interesser, rettigheter og friheter, og særlig barnets beste og barnets rettigheter etter artikkel 8, jf. § 67. En umotivert nektelse av bistand fra en offentlig myndighet som har til oppgave å hjelpe partene i familiesaker med å få etterlevd rettslige samværsavgjørelser, er uforenlig med statens positive forpliktelser etter artikkel 8, jf. § 63.
Les dommen med sitater og analyse →
In English
The mother/father refuses me contact – what can I actually do?
Ask the court to enforce the order, typically a coercive fine. The authorities cannot make enforcement depend on the resident parent's willingness to cooperate; once it is clear that instructions are not being followed, they must take concrete and effective measures in good time, and sanctions must not be ruled out (Zavridou v. Cyprus §§ 85, 89–90). Even systematic obstruction does not absolve the authorities of their duty to do everything in their power; a lack of cooperation instead obliges them to take measures that reconcile the parties' interests (Zavridou § 90; Zawadka v. Poland § 67).
På dansk
Mor/far nægter mig samvær – hvad kan jeg egentlig gøre?
Bed retten om tvangsfuldbyrdelse, typisk tvangsbøder efter den norske barnelov § 65. Myndighederne kan ikke gøre gennemførelsen afhængig af, at den forælder, barnet bor hos, vil samarbejde; når det er tydeligt, at påbud ikke bliver fulgt, skal de i tide tage konkrete og effektive midler i brug, og sanktioner kan ikke udelukkes (Zavridou mod Cypern §§ 85, 89–90). Selv systematisk modarbejdelse fritager ikke myndighederne fra pligten til at gøre alt, hvad der står i deres magt; manglende samarbejde pålægger dem tværtimod at træffe foranstaltninger, der kan forene parternes interesser (Zavridou § 90; Zawadka mod Polen § 67).
Søk i alle 35 dommene: håndboken på
artikkel8.no lar deg søke i EMDs praksis om statens positive forpliktelser – på norsk, engelsk, dansk og svensk. Se også
alle dommene samlet.