Staten må ha et adekvat og tilstrekkelig rettslig arsenal (Ónodi mot Ungarn § 42). En symbolsk tvangsmulkt er ikke nok: i Kuppinger mot Tyskland var en samlet bot på 300 euro, der loven tillot inntil 25 000 euro per brudd, så lav at det var tvilsomt om den kunne virke tvingende, og selv om strengere sanksjoner kanskje ikke ville ha hjulpet, måtte myndighetene likevel ta alle egnede skritt (§§ 105–107). Viser bøtene seg utilstrekkelige, bør andre veier utforskes (Ónodi §§ 38–41). Et håndhevingsapparat som bare finnes på papiret, er ikke nok (Mitovi mot Nord-Makedonia §§ 71, 74).
Kontakt mellom forelder og barn er et grunnleggende element i familielivet. Statens plikt er en innsatsplikt, ikke en resultatplikt, og den er ikke absolutt. Myndighetenes tiltak må vurderes etter hvor raskt de settes i verk, fordi tid kan ha irreversible konsekvenser for relasjonen.
Sosialsenteret traff sju samværsavgjørelser til fordel for faren og farforeldrene. Moren motarbeidet samværet, men myndighetene satte ikke i verk noen tiltak for å skape de nødvendige forutsetningene for å gjennomføre avgjørelsene, selv om de kjente til morens manglende samarbeid og kunne handle av eget tiltak. EMD fant enstemmig brudd på artikkel 8, fordi myndighetene brukte uforklarlig lang tid på samværsbegjæringene og ikke gjorde alt som rimelig kunne forventes av dem, og dermed ikke gjorde tilstrekkelige og effektive anstrengelser for å sikre samværet. EMD fant også brudd på artikkel 13 sammenholdt med artikkel 8, fordi klagerne sto uten et effektivt rettsmiddel: både Sosialsenteret og Justisdepartementet avviste å ha kompetanse til tvangsfullbyrdelse, tvangsfullbyrdelsesloven omfattet ikke samværsavgjørelsene, og straffesporet var ikke effektivt.
Tyske myndigheter krenket artikkel 8 ved fullbyrdelsen av lagmannsrettens midlertidige samværsavgjørelse av 12. mai 2010: fullbyrdelsen tok over ti måneder, og moren ble ilagt en samlet bot på 300 euro for seks brudd, som Domstolen fant temmelig lav sett mot et lovbestemt maksimum på 25 000 euro per brudd. Domstolen fant også krenkelse av artikkel 13 sammenholdt med artikkel 8 fordi tysk rett ikke ga et effektivt forebyggende rettsmiddel mot saksbehandlingsforsinkelser i samværssaker: et rent kompensatorisk rettsmiddel risikerer å gjøre statens positive plikt etter artikkel 8 illusorisk. Saksbehandlingstiden i farens senere saker (om å fjerne samværsvergen og om nye bøter) og i endringssaken fra februar 2011 krenket derimot ikke artikkel 8; forsinkelsene i endringssaken skyldtes blant annet farens egne inhabilitetsinnsigelser og at han uteble fra rettsmøter. Klagen etter artikkel 6 nr. 1 ble avvist fordi nasjonale rettsmidler ikke var uttømt.
The coercive fine isn't working — what does the ECtHR say?
The State must have an adequate and sufficient legal arsenal (Ónodi v. Hungary § 42). A token coercive fine is not enough: in Kuppinger v. Germany an overall fine of EUR 300, where the law allowed up to EUR 25,000 per breach, was so low that it was doubtful it could have a coercive effect, and even if harsher sanctions might not have helped, the authorities still had to take all appropriate steps (§§ 105–107). If fines prove inadequate, other avenues should be explored (Ónodi §§ 38–41). Enforcement machinery that exists only on paper is not enough (Mitovi v. North Macedonia §§ 71, 74).
Tvangsmulkt virker ikke — hva sier EMD?
Staten må ha et adekvat og tilstrekkelig rettslig arsenal (Ónodi mot Ungarn § 42). En symbolsk tvangsmulkt er ikke nok: i Kuppinger mot Tyskland var en samlet bot på 300 euro, der loven tillot inntil 25 000 euro per brudd, så lav at det var tvilsomt om den kunne virke tvingende, og selv om strengere sanksjoner kanskje ikke ville ha hjulpet, måtte myndighetene likevel ta alle egnede skritt (§§ 105–107). Viser bøtene seg utilstrekkelige, bør andre veier utforskes (Ónodi §§ 38–41). Et håndhevingsapparat som bare finnes på papiret, er ikke nok (Mitovi mot Nord-Makedonia §§ 71, 74).