Kan myndighetene la barnets motstand bli en unnskyldning for ikke å gjøre noe?
Nei. Selv når et barn avviser den ene forelderen, kan ikke staten bruke motstanden som grunn til passivitet, særlig når boforelderen selv motarbeider samværet. Domstolene må vurdere tvangsmulkt mot boforelderen eller andre tiltak som kan bryte blokaden (Tsikakis mot Tyskland). Manglende samarbeid fritar ikke myndighetene fra å sette inn mekling eller psykologisk støtte, og påtalemyndigheten må handle på rapportene den mottar (Fourkiotis mot Hellas).
Hva sier Den europeiske menneskerettsdomstolen?
Tyske domstoler suspenderte farens samværsrett i to år, selv om lagmannsretten selv hadde slått fast at morens obstruksjon utgjorde misbruk av foreldreansvaret. EMD fant enstemmig brudd på artikkel 8 fordi myndighetene ikke gjorde tilstrekkelige anstrengelser: lagmannsretten ventet etter at kontakten stanset i juli 2002, og forklarte ikke hvorfor tvangsmulkt mot mor – som den selv hadde holdt åpen for fremtiden – eller andre tiltak som kunne bryte blokaden, ikke var aktuelle. EMD fant også brudd på artikkel 6 nr. 1 fordi samværssaken tok nesten seks år og fem måneder i tre instanser.
Les dommen med sitater og analyse →
Greske myndigheter forholdt seg passive mens moren hindret farens samvær med tvillingene, og den lange perioden uten kontakt bidro til barnas avvisning av faren. EMD fant enstemmig brudd på artikkel 8 fordi myndighetene trakk seg ut av all oppfølging etter samværsavgjørelsen: de tok ingen raske og praktiske skritt for å få de berørte til å samarbeide bedre med barnas beste for øye, satte ikke i verk mekling eller terapeutisk støtte, og påtalemyndigheten for mindreårige unnlot å handle på rapportene den hadde mottatt og nektet faren kopi av dem. Myndighetenes plikt er ikke absolutt, men de ble stående langt under det som rimeligvis kunne forventes av dem.
Les dommen med sitater og analyse →
In English
Can the authorities let the child's resistance become an excuse to do nothing?
No. Even when a child rejects one parent, the state cannot use that resistance as a reason for inaction, especially where the resident parent is also obstructing contact. Courts must consider a coercive fine against the resident parent or other steps that can break the deadlock (Tsikakis v. Germany). Lack of cooperation does not release the authorities from providing mediation or psychological support, and prosecutors must act on the reports they receive (Fourkiotis v. Greece).
På dansk
Kan myndighederne lade barnets modstand blive en undskyldning for ikke at gøre noget?
Nej. Selv når et barn afviser den ene forælder, kan staten ikke bruge modstanden som grund til passivitet, navnlig når bopælsforælderen selv modarbejder samværet. Domstolene skal overveje tvangsbøder over for bopælsforælderen eller andre tiltag, der kan bryde blokaden (Tsikakis mod Tyskland). Manglende samarbejde fritager ikke myndighederne fra at iværksætte mægling eller psykologisk støtte, og anklagemyndigheden skal handle på de rapporter, den modtager (Fourkiotis mod Grækenland).
Søk i alle 35 dommene: håndboken på
artikkel8.no lar deg søke i EMDs praksis om statens positive forpliktelser – på norsk, engelsk, dansk og svensk. Se også
alle dommene samlet.