Nei. Selv når et barn avviser den ene forelderen, kan ikke staten bruke motstanden som grunn til passivitet, særlig der den skyldes påvirkning fra boforelderen. Domstolene må vurdere tvangsmidler eller andre tiltak som kan bryte blokaden, og påtalemyndigheten må handle på rapportene den mottar (Tsikakis mot Tyskland; Fourkiotis mot Hellas).
Tyske domstoler suspenderte farens samværsrett i to år til tross for at de selv hadde slått fast at morens obstruksjon utgjorde misbruk av foreldreansvaret. EMD fant brudd på artikkel 8 fordi myndighetene unnlot å vurdere tvangsmidler eller andre tiltak som kunne ha brutt blokaden.
Greske myndigheter forholdt seg passive mens moren konsekvent saboterte farens samvær med tvillingbarna og påvirket dem til å avvise ham. EMD fant brudd på artikkel 8 fordi statens rettslige arsenal var utilstrekkelig og påtalemyndigheten unnlot å handle på rapportene den hadde mottatt.
Can the authorities let the child's resistance become an excuse to do nothing?
No. Even when a child rejects one parent, the state cannot use that resistance as a reason for inaction, especially where it stems from the resident parent's influence. Courts must consider coercive measures or other steps that can break the blockade, and prosecutors must act on the reports they receive (Tsikakis v. Germany; Fourkiotis v. Greece).
Kan myndighederne lade barnets modstand blive en undskyldning for ikke at gøre noget?
Nej. Selv når et barn afviser den ene forælder, kan staten ikke bruge modstanden som grund til passivitet, navnlig hvor den skyldes påvirkning fra bopælsforælderen. Domstolene skal overveje tvangsmidler eller andre tiltag, der kan bryde blokaden, og anklagemyndigheden skal handle på de rapporter, den modtager (Tsikakis mod Tyskland; Fourkiotis mod Grækenland).