artikkel8.no — EMK artikkel 8: statens plikt til å sikre samvær
Spørsmål og svar › Familievernkontoret, domstolen eller barnevernet gjør ikke jobben sin – hva sier menneskerettighetene?

Familievernkontoret, domstolen eller barnevernet gjør ikke jobben sin – hva sier menneskerettighetene?

Etter EMK artikkel 8 kan staten selv holdes ansvarlig når organene svikter, ikke bare den enkelte saksbehandleren. Begge foreldre må bli hørt og kunne se og imøtegå de sakkyndige rapportene, og sakkyndiges anbefalinger må følges opp (Kosmopoulou). Sakkyndig grunnlag må oppdateres når situasjonen endrer seg (Improta), og årsaken til barnets motstand må utredes i tide (K.B. m.fl.). Trekker fullbyrdelsen ut uten forklaring, kan det utgjøre et brudd; en generell henvisning til at saken gikk for flere domstoler, eller til foreldrekonflikten, forklarer ikke forsinkelsene (Malec §§ 74–76).

Hva sier Den europeiske menneskerettsdomstolen?

K.B. m.fl. mot Kroatia (2017)

Når barn motsetter seg samvær med den ene forelderen, krever artikkel 8 at myndighetene forsøker å identifisere årsakene til motstanden og håndterer dem deretter. Plikten er en innsatsplikt, ikke en resultatplikt, men barnas motstand eller manglende samarbeid fritar ikke i seg selv staten fra den positive plikten. Myndighetene må treffe tiltak for å forene de motstridende interessene, med barnets beste som et grunnleggende hensyn, og spørsmålet er om de tok alle nødvendige skritt som med rimelighet kunne kreves under de konkrete omstendighetene. Tiltakene bedømmes etter hvor raskt de settes i verk, fordi tiden i praksis kan avgjøre saken.

Kosmopoulou mot Hellas (2004)

EMD slo fast at Hellas krenket artikkel 8 fordi den prosessuelle behandlingen av morens samværssak samlet sett ikke var forsvarlig og ikke ga domstolene tilstrekkelig grunnlag for en begrunnet avgjørelse: samværsretten ble suspendert to ganger uten at hun ble hørt, myndighetene foretok seg ikke noe da en psykiaterrapport anbefalte regelmessig kontakt, rapporten ble først utlevert henne om lag tre og et halvt år senere, og de tre psykologene bak rapporten av 26. juni 1997 hadde ikke undersøkt henne, jf. §§ 48-50. Det er av avgjørende betydning at foreldre alltid settes i stand til å fremføre alle argumenter for å få samvær med barnet og får tilgang til all relevant informasjon som domstolene hadde til rådighet (§ 49).

Malec mot Polen (2016)

Polske myndigheter krenket artikkel 8 fordi de ikke gjorde tilstrekkelige og effektive anstrengelser for å fullbyrde farens samværsrett, vurdert særlig ut fra tidsforløpet (§ 78). Farens fullbyrdelsesbegjæringer ble behandlet langsomt, og regjeringen forklarte ikke de konkrete forsinkelsene utover å vise til at sakene gikk for tre ulike domstoler. Den langvarige behandlingen av begjæringene og hindringene av samværet førte, slik de sakkyndige påpekte, til at båndet mellom far og datter ble ytterligere svekket (§ 75). Domstolen vektla at tid har «særlig betydning» i barnesaker, fordi det alltid er en fare for at prosessuelle forsinkelser i realiteten avgjør saken (§ 67).

Improta mot Italia (2017)

Italienske domstoler brukte ett år på å ta stilling til farens samvær med en datter som var under ett år gammel da han gikk til retten, og lot i mellomtiden moren alene bestemme kontakten. EMD fant enstemmig brudd på artikkel 8 på grunnlag av manglene i saksbehandlingen samlet, blant annet: en uberettiget forsinkelse på ett år, at domstolene tolererte morens ensidige styring av samværet, og at lagmannsretten bygde på en foreldet sakkyndigrapport uten å ta hensyn til at far og datter i mellomtiden hadde fått jevnlig kontakt. Plikten til å legge til rette for samvær er ikke absolutt, og barnets interesse er av avgjørende betydning (§§ 44–45); EMD fant at myndighetene ikke hadde truffet alle nødvendige tiltak som rimeligvis kunne kreves av dem (§ 57). Saken krevde særlig hurtighet fordi tidsforløpet kunne få uopprettelige følger for relasjonen mellom far og datter.

In English

The family counselling office, the court or child welfare isn't doing its job – what do human rights say?

Under ECHR Article 8 the state itself can be held responsible when its bodies fail, not merely one caseworker. Both parents must be heard and be able to see and challenge the expert reports, and experts' recommendations must be followed up (Kosmopoulou). Expert evidence must be updated when the situation changes (Improta), and the causes of the child's resistance must be investigated in time (K.B. and Others). Unexplained delay in enforcement can amount to a violation; a general reference to several courts, or to the parents' conflict, does not explain the delays (Malec §§ 74–76).

På dansk

Familieretshuset, domstolen eller de sociale myndigheder gør ikke deres arbejde – hvad siger menneskerettighederne?

Efter EMRK artikel 8 kan staten selv holdes ansvarlig, når organerne svigter, ikke kun den enkelte sagsbehandler. Begge forældre skal høres og kunne se og imødegå de sagkyndige rapporter, og de sagkyndiges anbefalinger skal følges op (Kosmopoulou). Det sagkyndige grundlag skal opdateres, når situationen ændrer sig (Improta), og årsagen til barnets modvilje skal udredes i tide (K.B. m.fl.). Trækker fuldbyrdelsen ud uden forklaring, kan det udgøre en krænkelse; en generel henvisning til, at sagen gik gennem flere retsinstanser, eller til forældrekonflikten forklarer ikke forsinkelserne (Malec §§ 74–76).

Søk i alle 35 dommene: håndboken på artikkel8.no lar deg søke i EMDs praksis om statens positive forpliktelser – på norsk, engelsk, dansk og svensk. Se også alle dommene samlet.