Kan tidens gang i seg selv avgjøre samværssaken min?
Ja, og det er nettopp faren. Tiden kan få uopprettelige følger for forholdet mellom barnet og forelderen det ikke bor hos, og plikten til å handle tynger myndighetene «med progressivt økende kraft» fra separasjonen (Magomadova mot Russland § 107). Når myndighetene ikke handler med tilstrekkelig omhu, favoriserer de barnets integrering i det nye miljøet og bidrar til å konsolidere en de facto-situasjon i strid med artikkel 8 (Tzioumaka mot Hellas § 95). Domstolene kan heller ikke legge skylden for myndighetenes egen passivitet på forelderen (Magomadova § 111).
Hva sier Den europeiske menneskerettsdomstolen?
Greske myndigheter krenket artikkel 8 ved ikke å fullbyrde rettsavgjørelser som tilkjente moren omsorgen for hennes to døtre (foreldreansvaret ble felles), etter at faren – som hadde tatt barna med til sine foreldre i 2016 under påskudd av et lekeplassbesøk og deretter fått midlertidig omsorg – fra 11. juni 2020 nektet å utlevere dem. Farens systematiske obstruksjon fritok ikke myndighetene for ansvaret (§ 87). Domstolen fastslo at «i omstendigheter som i denne saken er tidens gang en avgjørende faktor» (§ 89) og at myndighetene, ved ikke å handle med tilbørlig omhu, «favoriserte barnas integrering i sitt nye miljø» og dermed bidro avgjørende til å konsolidere en de facto-situasjon i strid med artikkel 8 (§ 95).
Les dommen med sitater og analyse →
In English
Can the mere passage of time decide my contact case?
Yes, and that is precisely the danger. The passage of time can have irremediable consequences for the relationship between the child and the parent the child does not live with, and the duty to act weighs on the authorities “with progressively increasing force” from the separation (Magomadova v. Russia § 107). By failing to act with diligence, the authorities favour the child's integration into the new environment and contribute to consolidating a de facto situation contrary to Article 8 (Tzioumaka v. Greece § 95). Nor can the courts shift the blame for the authorities' own inaction onto the parent (Magomadova § 111).
På dansk
Kan tidens gang i sig selv afgøre min samværssag?
Ja, og det er netop faren. Tiden kan få uoprettelige følger for forholdet mellem barnet og den forælder, det ikke bor hos, og pligten til at handle tynger myndighederne “med progressivt stigende kraft” fra separationen (Magomadova mod Rusland § 107). Når myndighederne ikke handler med tilstrækkelig omhu, favoriserer de barnets integration i det nye miljø og bidrager til at konsolidere en de facto-situation i strid med artikel 8 (Tzioumaka mod Grækenland § 95). Domstolene kan heller ikke lægge skylden for myndighedernes egen passivitet på forælderen (Magomadova § 111).
Søk i alle 35 dommene: håndboken på
artikkel8.no lar deg søke i EMDs praksis om statens positive forpliktelser – på norsk, engelsk, dansk og svensk. Se også
alle dommene samlet.